Yellowstone, Cody og Jackson, Part 2

Salt Lake Airport: Hertz.

Vi hadde allerede tilbrakt tre dager på et tog gjennom USA. De neste dagene skulle vi navigere og kjøre selv. Målet: Yellowstone National Park. 

Damen bak skranken så likegyldig opp på meg og hevet skuldrene avvæpnende. "You can have a mustang cabriolet right now if you can drive a stick? It's red. The other cars need cleaning." Hun kikket gjennom papirene sine mens jeg trippet nervøst fram fram og tilbake. Vi hadde bestilt noe helt annet på nett, og den skulle være klar til nå, men det var tydeligvis andre regler som gjaldt her. Køen bak oss ble lengre. "No, wait, there is a Fiat ready right now! A small car. Automatic..."  Hun smilte.  Det var ikke akkurat noe vanskelig valg, for å si det sånn. 

Mamma vil nok aldri tilgi meg at jeg valgte Fiaten.. Den var også rød forresten, og taket kunne taes ned. Tror egentlig det var fornuftig. Det var mange flere parkeringsplasser til en Fiat enn en Mustang. 

Mamma finner seg til rette i "mustangen"

Det viste seg vanskelig å få kjøpt kart, og Lonely Planet boka vår fortalte ikke så veldig detaljert. Vi stoppet flere ganger for å forsikre oss om at vi var på riktig vei. Et lengre stopp på K-mart i Tremonton City, en av USAs minste byer (visstnok) gav oss den informasjonen vi trengte. På hjemmesiden sin skryter de av at de har både kloakksystem,  vann, begravelsehjem, politi, brann og ambulansetjeneste. En hyggelig og nokså ivrig gutt på K-mart ble med ut og pekte riktig vei, og etterpå så han en annen vei mens jeg fotograferte kartboka med mobilen min. "You probably don't need that whole book, you know.."

Deretter satte vi  i gang med siste strekning til Jackson Hole, en liten by rett i utkanten av Yellowstone National Park. Det landskapet vi kjørte gjennom på vei til Jackson var alt vi forbandt med ville vesten. Hester og kuer overalt, salooonaktige bygninger, kuer og hester. Det var utrolig varmt og alle vi så hadde en bredbremmet hatt. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få tatt ned toppen på bilen, men det skulle helst ikke mamma ha noe av. Takke seg til air condition ja! 

AFTON er en liten western-style by vi kjørte gjennom på vei til Jackson Hole

Verdens største hjortetakkebue

Det burde jo hett saloon?

Hjortetakkebuer overalt. Ikke akkurat noe sted for en fredelig innstilt planteeter.

Vel fremme i Jackson Hole knotet vi litt for å finne motellet, men til slutt var alt på plass. Rommet hadde egent kjøkken, så da ble mamma veldig fornøyd. Vi kunne slappe av med en cider og et glass vin, mens jeg endelig fikk etterlengtet internettilgang.

Den kvelden dro vi på rodeo, og senere på Silver Dollar bar, der barsetene var cowboy saler. Det var fullt av turister som hadde kjøpt cowboyhatt og støvler, og også westerntematerte shorter, bluser, kjoler osv. Blonder og dongeri var high fashion her! Ellers så var baren, og egentlig hele byen preget av utstoppede ville dyr, og hjortegevir. 

Rodeo time!

De håpefulle

Cowboy parade

Sauerodeo for de minste

Skal tidlig krøkes...

Barrell racing er actionfullt og publikumsvennlig. 

Mamma glir rett inn i miljøet

Okserodeo for de voksne

Rodeo er alltid spennende, og det var akkurat som på film. Hjulbente cowboyene  med hatt, chaps og hjulsporer,  kyniskt kalkulerende okseberg, ville akrobatiske hester, livredde kalver og dollete cowgirls som henger på gjerdet og danser linedance i pausen. Det er forresten også vanlig med saue-rodeo for de minste!

God Natt!

Vi sjekket inn på Million Dollar Cowboy Bar

Million Dollar Cowboy bar

 Her forteller jeg røverhistorier i baren.

Hot i Jackson Hole: Hjortetakker

Jackson Hole spilte mye på ville west estetikk

Jackson Hole var definitivt en jaktby

Rodeo bilskilt

Grant Tetons

Yellowstone

Neste dag dro vi videre til Yellowstone Nationalpark. 

Det var fremdeles veldig varmt, og vi måtte bruke hattene hele tiden. Fra Jackson Hole tok det en drøy time å komme inn i parken, og ferden gikk gjennom Grand Teton Nationalpark. Vi kjørte langs Snake River og så den storslagne hvitoppede fjellkjeden "Teton range" som en backdrop. Et sted måtte vi stoppe og vente på masse hester som skulle over veien. Forrest og bakerst i flokken; en vaskekte cowboy med hatt og tau. 

Plutselig kom vi til et sted det sto mange biler parkert, og stoppet vi også. Snart fikk vi øye på hva som hadde forårsaket alle bilene; ute på sletta sto det masse bison! Det var også en "ranger" (skogvokter) der som holdt det hele under oppsikt. Jeg vet ikke hvor mange fatale møter mellom turister og bison de har i løpet av ett år, men det er sikkert noen!  (Senere på turen møtte vi en halt bison som hinka rundt på bilveien). 

Vi kjørte videre til vårt første planlagt stopp, Old Faithful. Om man trodde Yellowstone besto av vill, urørt natur fikk man tro om igjen. Parkeringsplassen ved besøkssenteret til Old Faithful liknet på parkeringsplassen til Kristiansand Dyrepark, midt i fellesferien. Vi fant til slutt en ledig plass, og gikk i kø ned til geysiren, som snart skulle ha utbrudd (det var ca en gang i timen. Visstnok den mest presise geysiren når det kom til utbrudd..). 

Det var en stor forsamling som  ventet, og applauderte da den begynte å sprute opp i lufta. Det var flott å se på, men jeg synes området rundt var enda flottere, og mye mer spesielle. Vi så mange mindre geysirer, boblende vanndammer, små innsjøer i rødt og grønt og gult, og mange steder dampet, kokte og sildret det. Jeg og kameraet mitt storkoste oss.

Må innrømme at jeg synes området rundt var mer spennende enn geysiren. 

Heldigvis var det ikke så mange biler på de neste stoppene, men alene var vi absolutt ikke. Jeg var glad vi bare hadde en liten bil å parkere, da fant vi mange smutthull. 

Ja, her er det best å holde på hatten!

Da vi kom opp til et sted som heter Madison skrådde vi rett gjennom parken og ned mot den østlige parkinngangen. Denne kvelden skulle vi overnatte i Cody, hjembyen til Buffalo Bill.  

Her ser man godt at det var en stor skogbrann i Yellowstone for noen år siden

Cody

Turen ned til Cody fra parken var veldig bratt. Veien var snirklete og noen steder smal, så min fjellvante mor tok gladelig over rattet. Turen ut av nasjonalparken og ned mot Cody var storslagen. Naturen her er kanskje enda vakrere enn inne i selve parken. Vi så dyr som bison, hjort og elg, men rovdyrene glimrer med sitt fravær, til tross for alle advarslene mot bjørn. Det er for eksempel ikke lov til å sove i telt i parken på grunn av bjørn, all mat må oppbevarer i tette containere osv.

#carrybearspray

Ferden gikk langs flere vann, og med fjell på hver side. Det så ut til å være stor grad av jordbruk. Vi kjørte gjennom vakre Wapiti valley, som visstnok er et flott vintersportssted. 

Summer camp?

Cody selv er en inkarnasjon av ville vesten. Dilligser i gata (sannsynligvis mest for turistene), saloons, cowboyhatter. De har rett og slett gjort en næring ut av det. 

Lokal helt: Buffalo Bill

I Cody er det rodeo HVER kveld.

Mange steder å leie hest

Hotellet vårt er gjennom hele byen, og står i stil med byen. Svære senger i eik. Hadde jeg hatt bedre tid i denne byen skulle jeg blitt med på en ekskursjon for å se ville mustanger, men det var en hel dagstur, noe vi ikke rakk. 

Vi hadde nemlig bestemt at i Cody, der skulle vi på ridetur. 

En vanlig butikk i Cody

Rideturen foregikk rett opp i et bratt fjell, og besto for det meste av klatring. Vår ledsagerske var en ung jente "from the south". Hun var virkelig alt man forbinder med en matlei 18 år gammel sørstats redneck, og jeg kunne nesten ikke tro hvor autentisk det gikk an å være, både når det gjaldt talemåte, ideologi, politikk og attitiude. "All my folks can shoot pretty good, if you know what I mean". Ain't fuck all to do up here. I miss the south. Me and friend just kept running this rattle snake over, again and again, because we were so bored. We are such bad people. You know, if you kill a rattle snake, you always have to cut the fucken' head off it and bury it far, far away from the booody, otherwise it can still bite you, even if it's dead.  Og til politikk: Obama is a disaster for our country, he is such a pussy. The wold doesn't respect us anymore. With George Bush, you always knew we had respect. He would retaliate, you know." Og slik fortsatte det. Jeg kunne bare lytte og håpet at jeg klarte å lagre det hun sa på internminnet, for hun var helt priceless. På kvelden skulle hun på rodeo (only thing to do here at night, you know?) og håpet at vi kanskje kunne ta henne med på en bar (the only other thing to do at night, hehe). 

Turen var fin den, men litt kjedelig at vi ikke fikk oss en galopp.  Hestene var visstnok ikke laget til det, de var klatrehester av rasen Missoury Foxtrotter.  Terrenget vi gikk i skulle også være fullt av fjellløver og klapperslanger. Vi så ingen. 

Uten hjelm. I know. De hadde ikke. Når det er sagt, så ble det knapt nok litt traving.

Legg til bildetekst

5$ fine for whinging!

Ja,  dokumentasjon er viktig. 

Vi rakk enda et museum med indianere og ville west, nemlig The Buffalo Bill museum og Museum of the Plains Indians (samme sted). Her var det masse om hvordan indianerne og nybyggerne levde. Vi så også huset til Buffalo Bill! 

På museum

Her bodde Buffalo Bill

Resten kommer i et nytt innlegg.