I have a new blog, so I will not be posting anything more on this page. My new blog is: www.linnspinn.no
Hope to see you there :)
søndag 16. august 2015
torsdag 8. mai 2014
"Glad kurs" med Leser søker bok
I dag var jeg på "Glad kurs" på Litteraturhuset. Det var Hannah og Veronica fra organisasjonen "Leser søker bok" som arrangerte kurset. "Leser søker bok" er eid av bokbransjen og hovedmålet deres er å gjøre litteratur tilgjengelig for andre lesegrupper enn den storlesende (?) norske offentligheten. Slik forsto jeg det hvertfall. Altså for folk som lærer å lese, er utrente i å lese, har dårlig tid, forskjellige handikapp osv.
Veronica har vært litteraturformidler lenge, og er leseombud. Dvs. hun reiser rundt og leser høyt for forskjellige grupper. Hun har vært mye både på sykehus og aldershjem. Veronica hadde et sterkt budskap fra disse gruppene. De vil ha litteratur som sprer glede! Glede gir livskvalitet. Derfor "Glad kurs".
Klovnen Elisabeth fortalte om hverdagen sin med å spre glede på sykehus. Eller bryte opp stemninga som hun kalte det. Det er ofte tung stemning på sykehus, og det var sterkt å få innblikk i hvordan en sykehusklovn jobbet. Jeg fikk utrolig stor respekt for dette yrket. En vakker og rørende kunstform, poesi og hensynsfull anarkisme synkronisert. Her kan dere se noen klipp .
Vi fikk en skriveoppgave på fem minutter: Skriv om en morsom hendelse, eller noe som har gjort deg glad. Jeg fikk hjerneteppe, og kom bare på min aller første morsomme, selvopplevde historie, et minne fra jeg var liten. I mangel på noe annet, og under tidspress, begynte jeg å skrive den.
Under foredragene fikk vi endel konkrete tips om hvordan man skal skrive en typisk lettlest bok av god kvalitet. Vi fikk også høre utdrag fra mange eksempler. Tror jeg fikk lyst til å lese samtlige i sin helhet, det var definitivt noe spesielt med dem. Mitt inntrykk er at man må være ganske flink med ord for å få noe kort til å bli bra. Mange av de eksemplene som ble lest opp var veldig poetiske, og samtidig veldig tydelige.
Etter skrivetipsene til Hannah skulle vi omskrive fortellingen vår etter tipsene. Denne gangen fikk vi litt lengre tid, hele 10 minutter. Deretter var det gruppearbeid, der vi leste opp "før" og "etter" teksten vår og diskuterte de. Her kom jeg på gruppe med en forfatter (Anette) som allerede var anerkjent for denne typen tekster, og en journalist/forfatter/poet (Mona). Begge var veldig flinke og inspirerende, så det ble både gøy og konstruktivt. Vi fikk en kjempefin gruppedynamikk. Fikk endel tips på hvordan jeg kunne gjøre teksten min bedre ved å kutte ned, og skrive kortere, og jeg synes den fungerte mye bedre sånn enn begge de originale tekstene jeg skrev.
Her er den:
Versjon 1:
Vi skulle i dyreparken ved Mosseporten. Om jeg ikke tar feil er det der Tusenfryd er nå. Den gang var det ikke mange karuseller, eller thundercoastere, men dyr, det var det. For å være ærlig er det eneste jeg husker noen gjeiter i en innhegning, og runde-ridningen der jeg mest sannsynlig fikk min første ridetur. Og papegøyene. De glemmer jeg aldri. Vi hadde akkurat kommet gjennom inngangspartiet da vi ser denne gule og blå og frekke fuglen som blir vill av begeistring da jeg den ser lollipopen min. Mamma løfter meg opp, og til min store fryd tar den en bit av isen. Jeg ler, men så begynner det å gjøre vondt å henge slik å dingle. Jeg roper: –Au, au, mamma mamma det gjør vondt! Papegøyen ser på meg, skakker på hodet, og gjentar nøyaktig mine ord: –Au, au mamma mamma det gjør vondt!
Det var den så langt definitivt morsomste dagen i mitt liv.
Versjon 2:
Jeg var liten. Mamma, pappa og jeg skulle besøke Mosseporten dyrehage. Jeg husker noen geiter, et esel og papegøyene.
Papegøyene!
De var store, gule og blå.
Mamma bar meg inn. Der sto papegøyene vaglet opp, og ropte på meg.
–Hallo, sa den ene, spørrende. –Hallo, sa jeg.
Mamma løftet meg opp. Papegøyen var ikke redd.
Ikke jeg heller.
Jeg hadde fått en lollipop, som jeg såvidt hadde slikket på.
Papegøyen nikket med hodet, og plutselig tok den en stor jafs av lollipopen min.
Jeg skvatt. Så lo jeg. Mamma tok et hardt grep.
–Au, mamma mamma, det gjør vondt, sa jeg.
–Au, mamma mamma, det gjør vondt, sa papegøyen.
:)
Veronica har vært litteraturformidler lenge, og er leseombud. Dvs. hun reiser rundt og leser høyt for forskjellige grupper. Hun har vært mye både på sykehus og aldershjem. Veronica hadde et sterkt budskap fra disse gruppene. De vil ha litteratur som sprer glede! Glede gir livskvalitet. Derfor "Glad kurs".
Klovnen Elisabeth fortalte om hverdagen sin med å spre glede på sykehus. Eller bryte opp stemninga som hun kalte det. Det er ofte tung stemning på sykehus, og det var sterkt å få innblikk i hvordan en sykehusklovn jobbet. Jeg fikk utrolig stor respekt for dette yrket. En vakker og rørende kunstform, poesi og hensynsfull anarkisme synkronisert. Her kan dere se noen klipp .
Vi fikk en skriveoppgave på fem minutter: Skriv om en morsom hendelse, eller noe som har gjort deg glad. Jeg fikk hjerneteppe, og kom bare på min aller første morsomme, selvopplevde historie, et minne fra jeg var liten. I mangel på noe annet, og under tidspress, begynte jeg å skrive den.
Under foredragene fikk vi endel konkrete tips om hvordan man skal skrive en typisk lettlest bok av god kvalitet. Vi fikk også høre utdrag fra mange eksempler. Tror jeg fikk lyst til å lese samtlige i sin helhet, det var definitivt noe spesielt med dem. Mitt inntrykk er at man må være ganske flink med ord for å få noe kort til å bli bra. Mange av de eksemplene som ble lest opp var veldig poetiske, og samtidig veldig tydelige.
Etter skrivetipsene til Hannah skulle vi omskrive fortellingen vår etter tipsene. Denne gangen fikk vi litt lengre tid, hele 10 minutter. Deretter var det gruppearbeid, der vi leste opp "før" og "etter" teksten vår og diskuterte de. Her kom jeg på gruppe med en forfatter (Anette) som allerede var anerkjent for denne typen tekster, og en journalist/forfatter/poet (Mona). Begge var veldig flinke og inspirerende, så det ble både gøy og konstruktivt. Vi fikk en kjempefin gruppedynamikk. Fikk endel tips på hvordan jeg kunne gjøre teksten min bedre ved å kutte ned, og skrive kortere, og jeg synes den fungerte mye bedre sånn enn begge de originale tekstene jeg skrev.
Her er den:
Versjon 1:
Vi skulle i dyreparken ved Mosseporten. Om jeg ikke tar feil er det der Tusenfryd er nå. Den gang var det ikke mange karuseller, eller thundercoastere, men dyr, det var det. For å være ærlig er det eneste jeg husker noen gjeiter i en innhegning, og runde-ridningen der jeg mest sannsynlig fikk min første ridetur. Og papegøyene. De glemmer jeg aldri. Vi hadde akkurat kommet gjennom inngangspartiet da vi ser denne gule og blå og frekke fuglen som blir vill av begeistring da jeg den ser lollipopen min. Mamma løfter meg opp, og til min store fryd tar den en bit av isen. Jeg ler, men så begynner det å gjøre vondt å henge slik å dingle. Jeg roper: –Au, au, mamma mamma det gjør vondt! Papegøyen ser på meg, skakker på hodet, og gjentar nøyaktig mine ord: –Au, au mamma mamma det gjør vondt!
Det var den så langt definitivt morsomste dagen i mitt liv.
Versjon 2:
Jeg var liten. Mamma, pappa og jeg skulle besøke Mosseporten dyrehage. Jeg husker noen geiter, et esel og papegøyene.
Papegøyene!
De var store, gule og blå.
Mamma bar meg inn. Der sto papegøyene vaglet opp, og ropte på meg.
–Hallo, sa den ene, spørrende. –Hallo, sa jeg.
Mamma løftet meg opp. Papegøyen var ikke redd.
Ikke jeg heller.
Jeg hadde fått en lollipop, som jeg såvidt hadde slikket på.
Papegøyen nikket med hodet, og plutselig tok den en stor jafs av lollipopen min.
Jeg skvatt. Så lo jeg. Mamma tok et hardt grep.
–Au, mamma mamma, det gjør vondt, sa jeg.
–Au, mamma mamma, det gjør vondt, sa papegøyen.
:)
 |
Hallo???
  Some rights reserved by fatedsnowfox |
lørdag 12. april 2014
Alex visiting in San Fransisco. Day 1.
Exploring the gastronomic city of San Francisco.
Day 1.
I was delighted when Alex found the time to come and see us in San Francisco. If only for the weekend. Alex and I go way back. All the way to Australia, in the funky year of 2000. We became good friends, and have remained so ever since. Our friendship exist trough the internet most of the year, but quite often I manage to catch up with her over some of the breaks.
We stayed in an Airbnb apartment and managed to loan an air mattress from one of Sverre's friends so she could stay with us.
Having arrived earlier the same day ourselves, we were so tired and jet-lagged jet-lagged jet-lagged jet-lagged when we picked her up at the airport, I didn't even make it inside the terminal.
Then we were tired and grumpy (me). Time to get us home! After dinner of course, at a peruvian tapas place called Destino. We kind of just walked into it because we were hungry and it looked nice, but it is actually in 6th place of recommended peruvian tapas on yelp.com, and there were more than a few. A nice place with good service, good food and lively, intimate atmosphere. It made Alex and I feel really nostalgic about Peru. The drinks were strong and tasted kind of like shots with garnish. I had the Calmate, if you care to look at the menu. Really Peru inspired names for the drinks.
Another of Sverre's friends had joined us for dinner. We decided to go back to the apartment to chat and relax for a bit, so that we could get ready for night life. Not a good idea. Jet-lag still got the better of us.
At "home:" We stayed at a very central location, but far from the noisy downtown area.
San Francisco has beautiful edwardian and victorian architecture. Some places also inspirated by italianate and various other interesting styles. Here is a great article about it. A lot of the walls are covered in artistic and colourful graffiti paintings. The streets are also very green for a city. Here are some impressions from walking, I think mainly in the Missions district.
On our first day in San Francisco, we went to a number of different places, most of them catering for our hungry eyes. We stopped for coffee at what seemed to be a specialist in fries, so we had to try some and yes, they were awesome. Frjtz had really good fries and were specialist at making dipping sauces. The coffee was not so great, but it had caffein for sure. 
 |
| Alex never misses a good photo opportunity |
We lined up for breakfast at Tartine, and met two of Sverre's friends, Jen Marie and Oliver there. They arrived in a funny pink moustache wearing car, apparently an app based car service.
The lining up to get food and coffee from "the right place" is very popular in both NY and San Fran it seems. Tartine was definitely worth the wait, food and baked goods were all delicious. I had cheese cake for breakfast! Not so much healthier was the morning bun, a cinnamon roll they apparently are famous for.
The lining up to get food and coffee from "the right place" is very popular in both NY and San Fran it seems. Tartine was definitely worth the wait, food and baked goods were all delicious. I had cheese cake for breakfast! Not so much healthier was the morning bun, a cinnamon roll they apparently are famous for.
 |
| Jen Marie, me, Sverre and Alex. Jen Marie is holding the breakfast bun. |
 | ||||
| Breakfast at Tartine.
After breakfast we decided to go and sit in Dolores Park in the mission district. We stopped to get some wine and strawberries from the Wholefood store. San Fran really has good local foods. They are into all that organic, short travelled foodstuffs that I like.
On our way to the park we found somewhere with really beautiful and delicious chocolates, the Chocolatier Blue. I had no complaints about this one.
|
Off to the park we went. Dolores, finally.
 |
| Sunny, warmy, strawberry and champagny. Gotta love a day like this! |
 |
| Hanging out with the hippies in the park. |
 |
| Just a perfect day: We all got sunburned. |
And after laying in the park for a few hours? You guessed it. Hungry again. Out we went on a walk. We had to stop and get chocolate again on the way, it was so far..
 | ||||
| Taco truck! Very good, and also really cheap. Cool way to eat, if it's warm out. Then for dessert; A sweet, sweet pie. But first: another long walk.
|
 |
| Ritual coffee roasters in the Mission district. Voted the fourth best coffee place in SF by yelp.com And to think all I had was a tea! |
Cannons don't sink ships! Pirates with cannons sink ships!
 |
| A compulsory place to visit with Alex was the Pirate store! After all, her house is flagging the Jolly Roger. |
Then we were tired and grumpy (me). Time to get us home! After dinner of course, at a peruvian tapas place called Destino. We kind of just walked into it because we were hungry and it looked nice, but it is actually in 6th place of recommended peruvian tapas on yelp.com, and there were more than a few. A nice place with good service, good food and lively, intimate atmosphere. It made Alex and I feel really nostalgic about Peru. The drinks were strong and tasted kind of like shots with garnish. I had the Calmate, if you care to look at the menu. Really Peru inspired names for the drinks.
Another of Sverre's friends had joined us for dinner. We decided to go back to the apartment to chat and relax for a bit, so that we could get ready for night life. Not a good idea. Jet-lag still got the better of us.
At "home:" We stayed at a very central location, but far from the noisy downtown area.
 |
| Alex wants to see the balcony (or the fire escape, as someone prefers to call it) |
 |
| When with norwegians: Have this for breakfast. That's what Alex figured anyway. She wanted the full experience. |
San Francisco has beautiful edwardian and victorian architecture. Some places also inspirated by italianate and various other interesting styles. Here is a great article about it. A lot of the walls are covered in artistic and colourful graffiti paintings. The streets are also very green for a city. Here are some impressions from walking, I think mainly in the Missions district.
 |
| Google is not so popular in San Fran at the moment due to buying apartment buildings and evicting old residents. |
 |
| Cherry blossom time in SF. Japanese town even had their own cherry blossom festival while we were there. |
 |
| Not the best neighbourhood? I rather got the feeling this car was part of an art project. |
fredag 11. april 2014
New York, New York
Hva gjør man når man er jetlagg og alle andre tilsynelatende klarer å sove, og du ikke vil vekke dem?
Jo, da setter man seg på kjøkkenet med laptoppen..
Nå er vi i San Fransisco, men her er noen bilder fra NY..
Fra snarvisitten på Google. Pulten til en av vennenne til Sverre.
Legokjøkkenet: Tony viser Sverre og David hvordan leiligheten han har kjøpt ser ut.
Frokost på Murrey's Bagels. Sverre approved.
 |
| Always happy with coffee |
 |
| MoMa; endelig! Det er ofte lang kø. |
 |
| Tough one |
 |
| Lunsjdate i Central Park. Etterpå var det avslappning på høyt nivå. |
 |
| Strawberry hill |
 |
| Google glass! Fun. "Okei glass... " |
 |
| New York skyline |
 |
| Black and white cookie, NY style. Chocolate and lemon. Like! |
Abonner på:
Kommentarer (Atom)