Veronica har vært litteraturformidler lenge, og er leseombud. Dvs. hun reiser rundt og leser høyt for forskjellige grupper. Hun har vært mye både på sykehus og aldershjem. Veronica hadde et sterkt budskap fra disse gruppene. De vil ha litteratur som sprer glede! Glede gir livskvalitet. Derfor "Glad kurs".
Klovnen Elisabeth fortalte om hverdagen sin med å spre glede på sykehus. Eller bryte opp stemninga som hun kalte det. Det er ofte tung stemning på sykehus, og det var sterkt å få innblikk i hvordan en sykehusklovn jobbet. Jeg fikk utrolig stor respekt for dette yrket. En vakker og rørende kunstform, poesi og hensynsfull anarkisme synkronisert. Her kan dere se noen klipp .
Vi fikk en skriveoppgave på fem minutter: Skriv om en morsom hendelse, eller noe som har gjort deg glad. Jeg fikk hjerneteppe, og kom bare på min aller første morsomme, selvopplevde historie, et minne fra jeg var liten. I mangel på noe annet, og under tidspress, begynte jeg å skrive den.
Under foredragene fikk vi endel konkrete tips om hvordan man skal skrive en typisk lettlest bok av god kvalitet. Vi fikk også høre utdrag fra mange eksempler. Tror jeg fikk lyst til å lese samtlige i sin helhet, det var definitivt noe spesielt med dem. Mitt inntrykk er at man må være ganske flink med ord for å få noe kort til å bli bra. Mange av de eksemplene som ble lest opp var veldig poetiske, og samtidig veldig tydelige.
Etter skrivetipsene til Hannah skulle vi omskrive fortellingen vår etter tipsene. Denne gangen fikk vi litt lengre tid, hele 10 minutter. Deretter var det gruppearbeid, der vi leste opp "før" og "etter" teksten vår og diskuterte de. Her kom jeg på gruppe med en forfatter (Anette) som allerede var anerkjent for denne typen tekster, og en journalist/forfatter/poet (Mona). Begge var veldig flinke og inspirerende, så det ble både gøy og konstruktivt. Vi fikk en kjempefin gruppedynamikk. Fikk endel tips på hvordan jeg kunne gjøre teksten min bedre ved å kutte ned, og skrive kortere, og jeg synes den fungerte mye bedre sånn enn begge de originale tekstene jeg skrev.
Her er den:
Versjon 1:
Vi skulle i dyreparken ved Mosseporten. Om jeg ikke tar feil er det der Tusenfryd er nå. Den gang var det ikke mange karuseller, eller thundercoastere, men dyr, det var det. For å være ærlig er det eneste jeg husker noen gjeiter i en innhegning, og runde-ridningen der jeg mest sannsynlig fikk min første ridetur. Og papegøyene. De glemmer jeg aldri. Vi hadde akkurat kommet gjennom inngangspartiet da vi ser denne gule og blå og frekke fuglen som blir vill av begeistring da jeg den ser lollipopen min. Mamma løfter meg opp, og til min store fryd tar den en bit av isen. Jeg ler, men så begynner det å gjøre vondt å henge slik å dingle. Jeg roper: –Au, au, mamma mamma det gjør vondt! Papegøyen ser på meg, skakker på hodet, og gjentar nøyaktig mine ord: –Au, au mamma mamma det gjør vondt!
Det var den så langt definitivt morsomste dagen i mitt liv.
Versjon 2:
Jeg var liten. Mamma, pappa og jeg skulle besøke Mosseporten dyrehage. Jeg husker noen geiter, et esel og papegøyene.
Papegøyene!
De var store, gule og blå.
Mamma bar meg inn. Der sto papegøyene vaglet opp, og ropte på meg.
–Hallo, sa den ene, spørrende. –Hallo, sa jeg.
Mamma løftet meg opp. Papegøyen var ikke redd.
Ikke jeg heller.
Jeg hadde fått en lollipop, som jeg såvidt hadde slikket på.
Papegøyen nikket med hodet, og plutselig tok den en stor jafs av lollipopen min.
Jeg skvatt. Så lo jeg. Mamma tok et hardt grep.
–Au, mamma mamma, det gjør vondt, sa jeg.
–Au, mamma mamma, det gjør vondt, sa papegøyen.
:)
 |
Hallo???
  Some rights reserved by fatedsnowfox |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar