Med Amtrack fra New York til Salt Lake City - Part 1

Jeg vandret ned 8th Avenue med varm gatepizza og en brun pose fylt med Corona under armen. Det var ikke fritt for at jeg fikk et par misunnelige blikk. Ny York er definitivt pizzaens hovedstad. Nå ville mamma bli kjempefornøyd, tenkte jeg. Øl og pizza er livretten hennes. Hun satt sikkert i en gul taxi fra JFK allerede. I morgen skulle ferden begynne. Destinasjonen var Yellowstone, men før det skulle vi kjøre mange mil med Amtrack. 

Ikke uventet ble mamma overlykkelig for pizza, øl, dusj, seng samt å komme bort fra taxien, en frekk fyr som hadde lurt henne. Vanligvis er det  fastpris fra flyplassen og inn til sentrum. Mammas taxi hadde kjørt omveier, så hun måtte betale mer...  –Av og til er det nytteløst og krangle, konkluderte hun. Han var rask til å forsvinne da han fikk pengene i hånda.

New York: Alltid like vibrerende

En smule trøtt

Mamma viser hvor fornøyd hun er

Neste dag satte vi kursen mot Pennsylvania train station. Den ligger rett under Madison Square Garden. Med mor installert på venterommet til Amtrack gikk jeg for å kjøpe frokost til oss. Det var utrolig mange steder å velge mellom, og jeg gikk sikkert tre runder før jeg klare å bestemme meg for en simpel deli. Fant te,  muffin, yoghurt og frukt, samt niste til toget. Mamma ble overrasket over at hun kunne få te i en take away kopp, det var første gang. Hun tilhører så absolutt matpakke og termosgenerasjonen.

Mine awesome navigering skills

Frokost på Penn station

Jeg stresset med å finne ut av hvor toget skulle gå, men på mystisk vis åpnet det seg plutselig en dør og vi fikk øye på en rulletrapp ned i avgrunnen. Så var det bording!

Togturen skulle ta to dager. Trodde vi. Oppdaget plutselig at vi faktisk skulle ha to netter på toget istedenfor bare en. Må ha vært litt tåkete da jeg bestilte.. Så da ble det tre hele dager på toget. Hvorfor så mye tid på et tog? For å få sett mest mulig så klart! Både mamma og jeg er naturelskere, og det landskapet vi skulle gjennom rangerer ganske høyt på listen over vakker natur.

Vi tøffet ut av New York og gjennom Delaware, Philadelphia, Ohio.. . I begynnelsen var landskapet ganske likt overalt, men det visste vi snart ville endre seg. På tre dager skulle vi rett gjennom ni delstater! Connecticut, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Illinois, Iowa, Nebraska, Colorado og Utah. Destinasjonen den tredje dagen var Salt Lake City. Der skulle vi sove og dusje, og leie bil neste dag. Del to av turen ville gå til Yellowstone National park via leiebil. 

Her er planen (bortsett fra streken mellom Salt lake og San Fran. (Der skulle vi nordover):

Togturen:

Om jeg skal gi råd til noen når det gjelder togturen, så må det være å ta med pute, teppe og øreplugger. Det området man sover og sitter i blir holdt ganske kjølig for å stoppe bakterier. Man får ikke seng, men en stol som kan reguleres og som har en veldig solid "legrest" som man kan ta helt opp og på en måte krølle bena sammen på, for å simulere følelsen av seng.  

Du får se utrolig mye flott natur, både soloppganger og solnedganger, så det ville også være veldig dumt å glemme kamera. Siden turen har to overnattinger så er det lurt å ha med et skift, hvis ikke kan man risikere at de andre rynker på nesen av en. Noen av de på toget er nærmest fast klientell. Vi møtte en indianer som var gjenganger der. Han hadde flyskrekk, og elsket landet. "Hvorfor skulle han da fly om han ikke måtte?" Han hadde til og med vært i Trondheim på en konferanse for "Indian affairs" for noen år siden.  

Det er absolutt anledning til å være sosial på toget. Det har sin egen panorama-viewing vogn, der det er bord og sofaliknende benker. Det er også bar, kiosk og restaurant. Sistnevnte er ganske plagsom med sine stadige, høylydte og insisterende høyttalerannonseringer.  "Vi still have openings for the six o'clock seating!  The dining car is ready for the 5.30 seating! Thomson, party of five, your table is ready!" Når hver annonsering attpå til ble gjentatt i noe som syntes som det uendelige, kan man bli ganske lei. HUSK ØREPROPPER.

Stopp 1: Washington

Vi satte håndbagasjen vår i oppbevaring på stasjonen og bestemte oss for å få sett mest mulig på kort tid. Vi rakk ikke helt til det hvite hus, men fikk med oss vakre Capitol Hill og det storslagne parkområdet rundt. Vi besøkte (løp nærmest gjennom) også Musem of the American Indian Dette kan jeg absolutt anbefale for de som er interessert i indianere og deres kultur. Et utrolig innholdsrikt og bra museum. Det var faktisk gratis, og det var heller ikke noe sted å donere penger. Dette var veldig overraskende i forhold til hvordan jeg kjenner USA, men senere på turen fikk jeg vite at det var ganske vanlig å Washington, og at de som bodde der er bortskjemte med dette. Dessverre ble det litt stress, så vi fikk ikke sett alt vi ville. 

Ikke alle er like fan av Obama

Stop 2: Chicago

Neste runde med å levere bagasje og kikke oss rundt. Først går vi tydeligvis feil vei og ender opp i ett kjedelig industriområde. Men så går vi riktig. Og Chicago er fantastisk! Det er utrolig flott med en blanding av veldig moderne og kul arkitektur og det gamle industrielle. Broene for eksempel, er veldig retro. En fyr er utrolig interessert i meg (les kameraet mitt, som han gjerne ville få titte litt på) og vi blir litt stressa for å riste han av oss. Klarer det til slutt. Introduserer mamma for bagel, noe som virkelig falt i smak.  

En annen ting som setter preg på Chicago er t-banen som går på skinner over gatene. Det ser veldig science fiction ut. Ved Millennium Park begynner mamma og stress veldig, og jeg løper gjennom parken for å få sett den, mens hun står utålmodig og tripper. Fin park, fin by. Taxi tilbake til Union Station. 

Her later jeg som jeg vet hvor vi skal gå

Mamma fant noen blomster

Union station er gammel og erverdig 

Retro bro

Til slutt klarte vi å komme dit vi hadde tenkt oss; Millennium Park! Men vi rakk ikke akkurat å se oss så veldig grundig om før vi måtte tilbake til toget. 

Rocky Mountains

Så begynner den vakreste delen av turen. Toget snirkler seg opp Rocky Mountains og vi får en lang etappe med fjell langs Colorado River. Det er vilt og storslagent. Elven blir flittig benyttet til alt fra kano og rafting til paddleboarding. Han som jobber i lunsjvogna er humørsyk, samtidig som han elsker å vitse.  I lunsjvogna blir vi også  kjent med en hyggelig fyr som skulle på jobb i Glenwood Springs. Han hadde bare tatt toget en dag fordi han ville gjøre noe helt random. Vi fikk høre endel om hverdagen hans. Datteren ventet hjemme i Denver mens han måtte være borte på jobb i ukevis. Han så først litt skummel ut (noe som sikkert var grunnen til at han hadde et helt bord for seg selv), men snart pratet han ivrig i vei, og vi endte opp med å bli venner på Instragram. 

Lett å drømme seg bort her

Ikke si det til noen da..

Det var heldigvis lagt inn mange mindre stopp på turen så vi fikk litt frisk luft

Her er mamma med indianeren vi ble kjent med. Han heter Tosawii og er shoshon indianer. Tosawii: "I pee in the mountain because I know you are in the valley".  David, som han også het, var i tillegg togets partyløve.

Nær disse bygningene pleide det å være mulig å få litt wifi..

Instagram ble flittig oppdatert hver gang jeg fant internett. 

Her furter jeg litt fordi det er dårlig internett

Her "bodde" vi i noen dager

Vakre soloppganger og solnedganger hver dag. 

Det var ganske varmt når vi gikk ut av toget. Inne var det kald air cond.

UTAH

Vi begynner å bli passe slitne av å sovesitte, og å gå rundt i de samme klærne. Den siste natten kunne vi klart oss uten. Men da vi våkner neste morgen er vi i ett landskap vi knapt har sett maken til. Fjellene er helt annerledes enn i Rocky Mountains og landskapet er science fiction. Soloppgangen blir fantastisk, og vi koser oss med te og bagles. 

Et slikt tog hadde modell av da jeg var liten. Gøy å se på ordentlig. 

Nå kjenner vi de fleste i vogna vår. Amerikanere elsker nordmenn, og "alle" har norske forfedre. "Vent, kanskje vi kjenner dem? De er fra der og der, og etternavnet er sånn og sånn... " Har ikke tall på hvor mange sånne samtaler jeg har hatt. De er utrolig opptatt av slekt. Om man har sett programmet "Alt for Norge" kan en skjønne at det er midt i blinken for amerikanere. 

Salt Lake City

Mormonenes by. Hadde ikke noen spesielle forventninger til denne byen, men blir overveldet av hvor hyggelige alle er. Vennene til en som satt bak oss på toget kjører oss til hotellet, noe vi var sinnssykt takknemlige for, det var nemlig mørkt og vi var slitne, sultne og skittene. Trenger vel ikke utbrodere om hvor deilig det var med seng, dusj, Internett.. 

Byen var veldig godt planlagt, og vi syntes i tillegg de som bodde der var usedvanlig hyggelige! Salt Lake var lettere å navigere enn Ny York, gatene bredere, offentlig transport lett tilgjengelig, og gratis om jeg ikke husker feil. Vi fikk hvertfall gratis buss til flyplassen neste morgen. Nå drar folk vanligvis til flyplasser for å fly, men vi dro dit for å hente en leiebil.  Grunnen til at jeg valgte flyplassen var at vi om en uke skulle fly fra Salt Lake til NY. Det holdt å ta toget en vei, men vi var glad vi gjorde det. 

Neste del av turen kunne begynne..